Blogg

Det er noen bøker vi husker bedre enn andre. Kanskje på grunn av boken i seg selv, lesestunden eller den som leste boken for oss. Hvilken bok gjorde størst inntrykk på deg?

Jeg må nevne to bøker. Den ene er “Tante Gummigutta”. Det var mye rart der, en fascinerende verden. Den andre er “Brødrene Løvehjerte”.

Barn får ofte sine klare favoritter de vil lese om og om igjen. Hvilke bøker har vært gjengangere hos dere?

Den store Knerten-boka likte datteren min godt. Ellers leser vi mye forskjellig, eventyr og dikt. Hun liker egentlig alt vi leser, hun har elsket å bli lest for fra hun var bitte liten. Historier er medisin mot alt.

 Hvilken forfatter er din favoritt?

Det må nok bli Astrid Lindgren. Bøkene og filmene er et univers som jeg har vokst opp med. “Ronja Røverdatter” og “Brødrene Løvehjerte” er gode fortellinger. “Mio, min Mio” liker jeg ikke så godt. Anne-Cath Vestlys historier er også fine, men de står veldig stille, og miljøet er litt for harmonisk. Jeg skulle gjerne ha dratt inn noen nyere forfattere, men er nok preget av egne lesererfaringer.

Pippi, Ronja, Jonatan Løvehjerte – Astrid Lindgrens figurer har gjort sterkt inntrykk på mange. Hvilke andre helter har du fra barnebøkene?

Jonatan Løvehjerte – han var barsk, og så var han så grei, som brorsfigurene ofte er i barnelitteraturen. Se bare på Filip i Knerten, han tar så mye hensyn at det nesten er nifst. Dessuten var Davy Crockett en helt, jeg leste hele serien. Vi skal være forsiktig med å ha en nedlatende holdning til den såkalt lave litteraturen. Jeg tror vi skylder serielitteraturen stor takk – den gir leseglede og mengdetrening, som er viktig for mange.

Hvorfor bør voksne lese for barn?

Som lærer ser jeg at de barna som har blitt lest for, har lettere for å lære å lese selv, de har et forsprang når det gjelder å forstå hvordan tekst fungerer. Det er jo en enorm forskjell på skolebarn når det gjelder ordforråd, og erfaringene med høytlesing hjemmefra spiller en stor rolle der.

Den lesetiden voksne og barn har sammen, er kvalitetstid. Barnet sitter gjerne på fanget og deler en opplevelse med foreldrene. Det er morsomt å bruke stemmer og skuespill i lesingen. Bøkene man leser, kan være utgangspunkt for å snakke om veldig mye forskjellig, og foreldre og barn får mange felles referanser som blir grunnlag for samtaler og humor i andre sammenhenger.